8 måter verden tar affære på i klimaspørsmålet etter Paris-avtalen

Hvis den er smeltet er den ødelagt. Slik er det for iskremen, og slik er det for planeten vår.

La oss begynne med å konstatere det åpenbare: Klimaendringene er virkelige. Det er frustrerende hvordan denne uttalelsen i enkelte kretser fortsatt kan oppfattes som kontroversiell. Til tross for verdensomfattende vitenskapelig enighet, har de fleste land dessverre vært trege til å handle. Likevel så vi tegn til at våre ledere virkelig ønsket å få noe gjort på FNs klimakonferanse i Paris. Vet du hva som er mest forbløffende? De klarte det! 12. desember 2015 var mer enn 190 land samlet om å forme en avtale for å bekjempe klimaendringen og avslutte æraen med fossilt brensel.

Planeten vår vant en stor seier denne dagen, og representanter har nylig møttes i New York City for å offisielt signere Paris-avtalen. Det var mange taler og gratulasjonene florerte, noe som gjør dette til den perfekte anledningen for å sjekke hva landene faktisk har gjort for å implementere Paris-avtalens sine ambisiøse, men nødvendige, mål om karbonreduksjon.

1. EU
Europa har ofte vært i front i spørsmålet om miljø og klimaendringer. Når Belgia og Skottland stengte ned sine siste gjenværende kulldrevne kraftverk forrige måned, har over en fjerdedel av EU-landene nå gått vekk fra kull fullstendig. Resten av EU kommer til å følge etter innen utgangen av 2025. Men alt er ikke bare godt nytt fra EU. Mange sier at engasjementet for å redusere utslippene har begynt å dabbe av på akkurat det verst tenkelige tidspunktet. Etter klimakonferansen i Paris har Europakommisjonen erklært at deres tidligere avtaler og utslippsmål ikke krever noen oppdatering, til tross for voksende bekymring fra kritikere om at det er behov for enda sterkere tiltak for å oppfylle målene fra Paris-avtalen.

2. USA
På vei inn mot FNs klimakonferanse hadde USA noen store seire på miljøfronten – President Obama strammet inn på standardene for drivstofføkonomi for personbiler og lastebiler og forkastet oljerørledningen Keystone XL, samtidig som Shell Oil ga opp sine forsøk på å bore i Arktis. I dag er Ren kraft-planen hjørnesteinen i Obama-administrasjonens klimabestrebelser. Denne milepælsplanen for å kontrollere utslipp av drivhusgasser etterlyser en 32 % reduksjon fra 2005-nivåene innen 2030, og er grunnlaget for de amerikanske forpliktelsene til utslippsreduksjoner som ble avgitt i Paris. I februar stemte Høyesterett 5–4 for midlertidig å hindre Environmental Protection Agency i å håndheve kravene i Ren kraft-planen, men mange eksperter tror planen til slutt vil bli bekreftet.

3. Kina
Kina har satt i gang et massivt fremstøt for å redusere sin avhengighet av fossilt brensel, delvis som følge av de forferdelige luftkvalitetsproblemene som bruken av dem har forårsaket. Under klimakonferansen forpliktet Kina seg til å få slutt på veksten av forurensning fra drivhusgasser innen 2030. Det interessante er imidlertid at noen forskere sier at, på grunn av en kraftig nedgangen i kullforbruk (og en tilsvarende bratt nedgang i økonomien), kan Kinas utslipp allerede ha nådd toppen i 2014. Dette har ført til oppfordringer om at Kina må tilby en mer ambisiøs målsetting. Kina har også forpliktet seg til å opprette et nasjonalt system for utslippshandel i 2017, som dekker nøkkelbransjer inkludert kraftverk, jern, og stål.

4. Canada
Det nylige valget av statsminister Justin Trudeau synes å være en game-changer for klimaspørsmål i Canada. Canada har lenge vært kjent for sitt miljølederskap, men har sakket akterut under sin forrige administrasjon, som la hovedvekten på borings- og utvinningsøkonomi. Statsminister Trudeau har en mer progressiv og klimafokusert agenda. Han og president Obama har nylig avgitt en "felles uttalelse, om klima, energi og arktisk lederskap" som blant annet tar sikte på et samarbeid for å beskytte Arktis, redusere drivhusgassene (metan i særdeleshet), og dramatisk forbedre effektiviteten i luftfartsindustrien.

5. India
Indias voksende befolkning (per i dag 1,2 milliarder) og økonomi i utvikling har sementert nasjonen som en sentral aktør i klimaforhandlingene. I Paris forpliktet India seg til en vesentlig overhaling av sin økonomi og reduksjon av karbonutslipp samtidig med en vesentlig opptrapping av sin bruk av fornybare ressurser. Selv om denne type ambisjon ikke ble lagt på bordet fra alle land (vi ser på dere, Australia), vil utfordringen, som for de fleste land, være å finne en måte å oppnå disse målene på samtidig som levestandarden for landets borgere økes. For India vil det å skaffe nok penger til å gjennomføre planen kunne være en bratt oppoverbakke.

6. Australia
Den australske regjeringen fortsetter å være en sinke når det dreier seg om gjennomføring av meningsfull lovgivning om klimaendring. Det kan faktisk se ut som Australia har satt økonomien i revers. Til tross for avgangen til den notoriske klimasinken Tony Abbott, har regjeringen fremdeles klart å skjære ned på jobber og finansiering av klimaforskning, og har godkjent utvidelser av sine allerede klimasmadrende kullgruver og eksportanlegg i Queensland. Dette til tross for det faktum at enkelte steder (i økende grad i deres eget land) i verden opplever mer ekstremt og katastrofalt vær som resultat av klimaendringene. Meningsmålinger viser at borgerne ønsker handling, og grupper som 350.org mobiliserer dem i håp om at lederne deres vil lytte.

7. Japan
Etter Fukushima-katastrofen stengte Japan ned mange av sine kjernekraftanlegg. På grunn av sulten etter elektrisitet har den japanske regjeringen gitt avkall på sin motstand mot bygging av nye kulldrevne kraftverk. Kull kan godt være en billig energikilde, men det er også en av de mest forurensende. Og du ville vel ikke hatt en billig,men forurensende iskremskje, ville du vel? Det samme gjelder for energi; når alt kommer til alt er ikke innsparingene verdt den langsiktige skaden. Spørsmålet for Japan er om de vil velge fremtidens vei til ren energiøkonomi eller fortidens forurensende fossile brensel.

8. Verden
Det er gode nyheter! Det Internasjonale energibyrået (IEA) rapporterte at utslippene av drivhusgasser har holdt seg uendret i to år på rad. IEA har overvåket utslipp i 40 år, og aldri før har utslippene holdt seg uendret under en periode med økonomisk vekst. Dette er en utrolig viktig milepæl som viser at vi kan bryte koblingen mellom økonomisk vekst og økende utslipp av drivhusgasser. De dårlige nyhetene er at vi fortsatt ser rekordartede globale temperaturer, og det ser ikke ut til å være noen ende på det. Men hvis verdens nasjoner går sammen og gjør alvor av sine løfter fra COP21, kan vi fortsatt være i stand til å unngå de verste effektene av klimaendring. Vi må holde presset oppe på våre lederehver eneste dag!

Bli med i klimabevegelsen!

Bli med Avaaz, Ben & Jerry’s og mange millioner mennesker fra hele verden, for å kreve at verdenslederne og FN skal gjøre noe med klimaendringene på det kommende toppmøtet i Paris. Vårt mål er at internasjonale ledere skal arbeide mot 100 % ren energi innen 2050. Dette ambisiøse målet er i tråd med FNs Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)’ sitt erklærte behov for eliminering av all karbonforurensning innen de neste 85 år. Få vite mer om oppropet.