De beste og verste landene når det kommer til karbonprising

1. desember 2016

 

Når du spiser en hel boks med iskrem på én gang, kjenner du kanskje på virkningen av fråtsingen, og – hvis du gjør det ofte nok, uten nok økter på treningssenteret – vil du til slutt se det rundt midjen.  Det er rett og slett årsak og virkning, og du kan like gjerne la være med å kjempe mot det.

Men det er en bra ting, fordi det fungerer som en naturlig buffer som forhindrer oss i å ta helt av med godsakene. Når det gjelder forurensning i atmosfæren vår, er imidlertid ikke årsak og virkning like klar. Karbonutslipp og andre forurensende stoffer har ikke en like klar årsak og virkning som den svært tydelige virkningen av å spise for mye iskrem. Dette har resultert i forurensere med et alvorlig 'søtsug', som ikke kjenner på konsekvensene!

 

Fra kalorier til karbon

Noe som er spesielt forurensende, som vi hører om fra tid til annen, er karbonforurensning (CO2). Fra kullkraftverk til fabrikkpiper – karbonutslipp kommer fra mange deler av samfunnet vårt, og dessverre med liten konsekvens for de som har fortjeneste av det. Samtidig påvirker det klimaendringer. Ved å sette en pris på karbonutslipp sender vi en tydelig beskjed til selskaper som arbeider med fossilt brensel, om at klimaet vårt ikke skal gå på bekostning av deres fortjeneste.

Samtidig kan inntektene fra karbonprisingen brukes til å investere i fornybar energi, samfunnsutvikling eller noe annet som myndighetene anser som viktig. Da vinner alle! Vi tror fast og helt på karbonprising, og har til og med introdusert vår egen karbonskatt for selskapet vårt.

Mens karbonbeskatning bare er én form for prisløsning, finnes det mange typer karbonprising, inkludert blant annet utslippstak og emisjonshandel (vi skal ikke gå videre inn på det, men sjekk ut denne supre videoen for en forklaring). I fjor ble forskjellige prisordninger verden over verdsatt til over USD 50 milliarder!

 

 

Sørger landet ditt for at forurenserne betaler?

En opplysende rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD, Organization for Economic Cooperation and Development) rangerte 41 av verdens største land når det gjaldt karbonprising og å holde forurensere ansvarlig. Som du nok ville forvente, gjør noen land det bedre enn andre.

Her er en rask oppsummering av landene som får forurenserne til å betale mest:

 

Nederland

De som interesserer seg for klima blir nok ikke overrasket over å finne Nederland på toppen av listen over land med en ambisiøs klimapolitikk. Med en kostnad på EUR 54,63 per tonn CO2-utslipp, har landet en klar global ledelse i aggressiv karbonprising.

 

Skandinavia

Det er heller ikke noe sjokk at de skandinaviske landene lever opp til sitt progressive rykte. Danmark ligger øverst, med en karbonpris på EUR 47,4 per tonn, mens Norge kommer på en nær andreplass med EUR 46,74 per tonn, Sverige på tredjeplass med EUR 30,66 per tonn, etterfulgt av Finland med EUR 23,74 per tonn.

 

Sveits

Sveits nøyer seg ikke med å produsere utmerket sjokolade, klassiske klokker og tennisspillere i verdensklasse – de har gått for en like konkurransedyktig tilnærming til karbonbeskatning. Med en pris på EUR 31,47 per tonn CO2 ligger de der oppe i toppen sammen med verdens ledere.

 

Canada

Selv om Canada ikke gjør det veldig bra sammenlignet med Europa, er den usle prisen på EUR 3,8 per tonn fortsatt nesten fem ganger så høy som prisen i USA. Alt dette er imidlertid i ferd med å endres, med planer om å introdusere landsdekkende karbonbeskatning innen 2018. Åh, Canada!

Frem med bunnplasseringene

Det er ingen overraskelse å finne verdens to største forurensere liggende på lur i bakgrunnen, med håp om at ingen legger merke til dem. Vi ser dere, USA og Kina! Til tross for at de kjører ut hele 38 % av globale klimagassutslipp, er karbonprising i USA kun på utrolige EUR 0,76 per tonn, med bare et litt mindre elendig tall på EUR 1,55 i Kina. Dette burde ikke oppfattes som en ordentlig karbonprising, men heller avgifter til forbrukeren, som vi alle er vant med å betale ved bensinpumpene.

 

 

Ble ikke landet ditt nevnt? Sjekk hele rapporten her.

 

Hvis du har det, bruk det!

Over hele verden søker vi veien mot økonomier som verdsetter miljøet og ren, sunn luft, og som får forurenserne til å betale. På steder som er i forkant av denne kurven, finnes det flere meninger rundt hvordan karboninntekter bør brukes. I British Columbia, Canada, som introduserte karbonbeskatning i 2008, brukes midlene til å kutte forretnings- og inntektsskatt. I Europa går størsteparten av inntektene til å støtte ren energi og andre klimavennlige initiativer. I California – fremtidsrettet som alltid – går pengene til programmer som sikter mot å redusere drivhusgasser, med et forbehold om at en fjerdedel av inntektene må komme vanskeligstilte samfunnsgrupper til gode.

 

Betalingen for forurensningen

Uansett hva vi bruker inntektene på, er én ting sikkert: vi kan ikke lenger fortsette med å brenne karbon med få eller ingen tanker om hvordan det ødelegger alle fordelene av et sunt miljø. Det er en økologisk gjeld å betale, og før eller senere må vi alle bidra!

Beskatning av utslipp er ett steg i riktig retning, men i det lange løp ønsker vi å eliminere dem fullstendig!  Bli med, og la oss overlate avhengigheten av fossilt brensel til historiebøkene ved å kreve at våre verdensledere går over til 100 % fornybar energi innen 2050!